Naturfagsenteret 20 år

Hvordan startet det hele?

Et kort historisk blikk på Naturfagsenterets første leveår

Universitetet i Oslo fikk 7. februar i 2003 oppdrag om å opprette et Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen som en oppfølging av strategiplanen ”Realfag, naturligvis – strategi for styrking av realfagene 2002-2007”. Senteret skulle forholde seg til Utdannings- og forskningsdepartementet i faglige spørsmål og til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet i administrative spørsmål. Den første lederen av Naturfagsenteret ble Anders Isnes. Allerede i april 2003 samlet vi folk fra relevante fagmiljøer ved Universitet i Oslo og fra høgskolesystemet til et oppstartsseminar på Lysebu i Oslo. Her ble et forslag til mandat drøftet, og det ble foreslått hvilke oppgaver senteret burde starte med.

Høsten 2003 hadde senteret 3,5 stillinger, men heldigvis var støttespillerne ved UiO mange, noe som gjorde det mulig å arrangere den første Naturfagkonferansen i slutten av oktober samme år på Blindern, med stor deltakelse. Der skjedde også den formelle åpningen av Naturfagsenteret med statsråd Kristin Clemet og viserektor ved UiO som «klippet snora». Forventningene hos oss, hos departementet og alle som brant for naturfagene, var store. Mulighetene var mange, og oppgavene sto i kø.

I samarbeid med andre relevante fagmiljøer skulle Naturfagsenteret lede og koordinere arbeidet med å utvikle arbeidsmetoder, innhold og eksempler på undervisningsmateriell som bidrar til å gjøre naturfagopplæringen variert, spennende og levende for elever og studenter.  Vi skulle dele visjoner, erfaringer, kunnskap, ressurser, vi skulle initiere og gjennomføre prosjekter og informere. Vi var ganske optimistiske og fulle av ambisjoner, ja for å si det litt kort og upresist: Naturfagsenteret ønsket å samarbeide med alle som ville det gode for naturfagene i norsk skole.

Naturfagsenteret ønsket å bli regnet med i ulike nasjonale satsinger innen naturfagene. Derfor søkte vi samarbeid med lærerutdanningene og vitensentrene rundt om i landet og bygget et nettverk med en kontaktperson på hvert universitet og høgskole med lærerutdanning. Vi ønsket også å bli «et hjem» for ulike prosjekter som enten var i gang eller som var i ferd med å starte opp og som trengte en nasjonal forankring. Her er noen prosjekter som var viktige i de første årene av Naturfagsenterets leveår:

• Tidsskriftet Naturfag ble realisert allerede i starten av 2005. Nr. 1 fikk tittelen Fysikkens år, men inneholdt også annet naturfaglig stoff. 36 nummer er publisert i papirutgave fram til i dag.
• naturfag.no ble etablert, et nettsted for lærere med undervisningsopplegg, forsøk og annet undervisningsmateriell.
• Viten-prosjektet: nettbaserte læringsressurser i naturfag for ungdomstrinn og videregående var allerede etablert, men ble en del av ansvarsområdet til Naturfagsenteret fra 2003.
• Rose-prosjektet (Relevans og Science Education): et internasjonalt forskningsprosjekt som arbeidet for å gjøre skolens undervisning i naturfag og teknologi (NT) mer meningsfull, interessant og relevant for elevene
• FUN, KUN og BUN: et kartleggingsprosjekt om undervisning og utdanning i fysikk, kjemi og biologi i Norge.
• Teknologi og design ble innført for å styrke naturfagenes praktiske profil i Kunnskapsløftet. Naturfagsenteret fikk en sentral rolle i dette utviklingsarbeidet.
• Naturfagsenteret fikk helt fra starten av en sentral rolle i arbeidet med nye læreplaner i Kunnskapsløftet (LK06). Mange av senterets medarbeidere ble involvert i utviklingen av læreplaner, der blant annet ideen om Forskerspiren ble utviklet og implementert som et gjennomgående tema i alle naturfagene.
• I de nordiske landene hadde det lenge vært ønske om et tidsskrift der forskere i naturfagdidaktikk kunne publisere artikler på sitt eget språk eller engelsk. Naturfagsenteret tok initiativ til å få dette etablert og søkte samarbeid med det fagdidaktiske miljøet ved Universitetet i Gøteborg. Første nummer av tidsskriftet NorDiNa (Nordisk Didaktikk i Naturfag) kom ut til det nordiske forskersymposiet i Aalborg 2005. Tidsskriftet utgis fortsatt av Naturfagsenteret, nå i elektronisk form med to nummer i året.

Naturfagsenteret har endret seg med tiden, både organisatorisk og innholdsmessig, fordi oppgavene og utfordringene også har endret seg. For eksempel har satsningen på barnehage blitt styrket blant annet gjennom Forskerfrø-konferansen og -tidsskriftet.

Naturfagsentret er i dag et institutt ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo, men jobber fortsatt på nasjonalt nivå. Våre kjerneområder er utvikling av ressurser og arbeidsmåter, forskning, kompetanseheving av lærere og lærerutdannere, nasjonalt strategiarbeid og nettverksbygging. Målet vårt er, som det også var ved oppstarten for 20 år siden, å øke kompetanse, motivasjon og interesse for naturfag både i barnehagen og grunnopplæringen.