Nyhet

KRONIKK: Naturfag – et viktig språkfag

Språket er det viktigste mediet også når vi skal undervise i naturfag, skriver Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland i denne kronikken.

Foto: Yngve Vogt, Apollon/UiO Foto: Yngve Vogt, Apollon/UiO

Det er spennende tider i skolesektoren. Vi skal få nye læreplaner, og det første som skal på plass er såkalte kjerneelementer, det vil si «det mest betydningsfulle innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen». I første åpne høringsrunde har Utdanningsdirektoratet blant annet stilt spørsmålet «Hvorfor skal vi ha naturfag i skolen?» Flere av de som har uttalt seg, svarer at det er fordi naturfag er et veldig viktig fag.

Det gleder selvsagt et hjerte som banker varmt for naturfaget. Og i naturfaget hører også de grunnleggende ferdighetene med: regning, digitale ferdigheter, og ikke minst lesing, skriving og muntlige ferdigheter.

For språket er jo det viktigste mediet også når vi skal undervise i naturfag. Det er særdeles viktig at naturfaglærere er bevisste på det – men også på at språket kan skjule at elevene ikke har lært det læreren tror de har lært.

Finne svar i teksten

Ved Naturfagsenteret bruker vi ofte denne historien som eksempel:

Gimp og Mopi var akler. En gring muffet Gimp og Mopi i bogsen. Mopi pyttet en av Gimps fropper, fordi di ikke kunne skruppe sim. Gimp bofte «Komp app froppen min!» Men Mopi ville ikke kompe hen til ilt. Derfor svurpet Gimp Mopi, og aklene breste til skvitt. Etter det forvittet Armp i sleppen. Hen taplet begge aklene, og luppet dem til boppen.

Så stiller vi spørsmålene: Hva var Gimp og Mopi? Hvorfor pyttet Mopi en av Gimps fropper? Og hvorfor svurpet Gimp Mopi?

Det er lett å finne riktig svar i teksten uten å begripe hva den handler om. Fra mitt eget fagfelt vet jeg at det ikke er vanskelig å få geofag-elever til å lære seg at de tre typene bergarter kalles magmatiske, metamorfe og sedimentære. Det vanskelige er å fylle disse begrepene med innhold.

Hvordan verden henger sammen

Det er mye lettere når vi starter med å omtale de magmatiske steinene som prikkete, de metamorfe som stripete og de sedimentære som lag-på-lag. Det blir så enkelt at selv barn i andre klasse kan forstå det – og det gjør de. De lærer seg fagbegrepene og hva de betyr.

Disse eksemplene viser hvor viktig det er at vi bruker språket riktig. Poenget med naturfag er ikke at elevene skal lære utenat en mengde nye ord, poenget er at de skal skjønne hvordan verden rundt oss henger sammen, og hvordan vi henger sammen med den.

Det er nettopp dette som er tanken med å velge ut kjerneelementer. Ideen om Big Ideas in Science Education ble introdusert i 2010 av Wynne Harlen m.fl. La oss ta utgangspunkt i den første store ideen deres: «All materie i universet er bygd opp av bitte små partikler».

Dette er helt sentralt for å forstå hvordan alt i verden er bygd opp. Samtidig er det flere av ordene som ikke er forståelige uten førkunnskap: materie, univers og partikkel. Ofte må vi også introdusere flere nye begreper for å eksemplifisere hva en partikkel er og forklare hvordan materie er bygd opp: atom, molekyl, elektron, proton, nøytron osv.

Nye begreper

Går vi ikke nå i sirkler og kommer tilbake til der vi startet, altså hit hvor vi er i dag, uten kjerneelementer? Fører ikke dette også til at elevene må pugge nye ord og begreper?

Nei, forskjellen er at med kjerneelementer i sikte har undervisningen et tydelig definert mål; dette er det viktigste elevene skal sitte igjen med når de er ferdige med skolen. Andre begreper som introduseres, skal bygge opp under kjerneelementene. Er de ikke vesentlige for den oppgaven, skrelles de bort.

Enten de blir definert som kjerneelementer eller støttebegreper, er det ingen som lar seg overraske over at å lære naturfag betyr å lære seg nye begreper. Men det som ikke er like opplagt og som mange ikke tenker over, er at når man lærer naturfag, lærer man også en rekke ord og begreper som ikke vanligvis regnes som typiske naturfaglige, men som er viktige og innimellom helt nødvendige for å lære naturfag.

De færreste vil tenke på ord som høyde, moden og ressurs som typiske naturfagbegreper, men likevel er de helt nødvendige for å forklare ulike fenomener i naturfag.

Skare, slaps og sludd

Vi vet også at en del barn som vokser opp i sentrale bystrøk, ikke kjenner eller helt forstår vanlige landskapsbegreper som li, haug, kolle, dal osv. Dette gjelder også barn av innvandrere som ikke har vokst opp i en tradisjon med å oppsøke naturen for ulike aktiviteter, enten det er skiturer, sopplukking eller sauesanking. De som kommer helt nye til landet må også lære seg begreper som de ikke har visst om tidligere. Skare, slaps, sludd er opplagte eksempler, men noen språk kan for eksempel mangle et ord for barskog, og årstidenes syklus er helt annerledes på våre breddegrader enn rundt ekvator.

Det norske språket inneholder også mange homonymer (forvekslingsord), altså ord som høres like ut og/eller skrives likt, men som har ulike betydninger. Se på den lille setningen «rein spiser høy og lav», som inneholder tre ord som har minst to betydninger. Vi som har vokst opp med det norske språket, skjønner lett sammenhengen. Kjenner man ikke de mulige dobbeltbetydningene, kan setningen bli helt meningsløs.

Neste lekseprøve

Sist, men ikke minst, er elevene nødt til å bruke språk når læreren bruker utforskende undervisningsopplegg. Da må elevene selv tenke gjennom og reflektere over årsaker og sammenhenger, slik at de kan formulere hypoteser og argumentere for sine synspunkter. Først ut fra sin egen førkunnskap, som så etter hvert suppleres og kanskje endres av det de lærer underveis i undervisningsopplegget. Slike undervisningsopplegg leder til slutt fram til et definert mål, som bør være et kjerneelement eller noe som underbygger et kjerneelement. Gjennom utforskende undervisning kan vi oppnå dybdelæring hos eleven, sik at kunnskapen sitter lenger enn til neste lekseprøve.

Fjorårets TIMSS-undersøkelse viser sammenheng mellom utforskende metoder i naturfag og bedre resultater for elevene. Men de viser også at utforskende arbeidsmetoder ikke er en vanlig tilnærming i norske klasserom.

Bra og viktig forarbeid

Det kan vi gjøre noe med når vi nå reviderer læreplanene. Dybdelæring er et nøkkelbegrep i arbeidet med fagfornyelsen, og da må lærerne både få opplæring og støttemateriale til å drive utforskende undervisning i naturfag, og rom for å bruke tid på det.

Som vi har sett over, er det mulig å finne riktige svar uten å forstå hva de innebærer. Naturfag er et fag som inviterer til at elevene utfører egne aktiviteter, og det skal de for all del fortsette med. Men om ikke elevene utvikler forståelsen av naturfaglige fenomen og begrep gjennom språket, gjennom å beskrive og forklare hva som skjer og diskutere resultatene gjennom å bygge argumenter, blir aktiviteten stående alene. Elevene gjør og gjør, men forstår ikke hva og hvorfor. 

Det er gjort mye bra og viktig forarbeid til prosessen med fagfornyelsen. Nå er det viktig at vi ikke snubler på oppløpssiden ved å miste målet av sikte. Språk er en viktig del av utforskende undervisning, og utforskende undervisning er viktig for bedre læring i naturfag. Samtidig gir den overføringsverdi til andre fag ved å utvikle evnen til argumentasjon og utvide og forsterke elevenes ordforråd. 

Elevene våre fortjener at vi griper sjansen nå.

En redigert versjon av denne kronikken ble publisert i Klassekampen 01.11.2017.
Den redigerte versjonen er også publisert på lærerbloggen.