Nyhet

KRONIKK: Realfagtalentene utvikles i talentsentrene

Ordningen med talentsentre for elever med stort læringspotensial må videreføres, styrkes og utvides, skriver professor Ella Idsøe i denne kronikken.

Ella Idsøe, liggjande format

Det er over en uke siden jeg hørte historien om Jonas. Selv om historien har – foreløpig – en lykkelig slutt, får jeg fortsatt en klump i halsen når jeg skal skrive den ned.

Jonas (som ikke er hans virkelige navn) har alltid vært tørst på kunnskap, i alle fall i matte og naturfag.  Helt siden barnehagen har han samlet og klassifisert ting og vært interessert i tall og hvordan ting rundt oss fungerer. I dag går han på 8. trinn, men i det siste han har ikke blitt sett på skolen så ofte. I de timene han er til stede, har han blitt mer og mer stille, og han har mistet lysten til å lære. Han har alltid følt seg ensom, men det har toppet seg det siste året. Skolen har blitt kjedelig, det går så sakte.

Jonas ble henvist til PPT og testet videre. Han fikk målt høy IQ og en depresjonsdiagnose. En dag foreslo kontaktlæreren at han skulle søke om plass på det nyopprettete Talentsentret i byen. Jonas hadde liten tro på dette, men gikk med på å gjøre et forsøk. Da han fylte ut skjemaet, ble han litt imponert at noen virkelig var interessert i hva han er interessert i når det gjelder realfag. Moren syntes også at det var en god ide at han skulle delta.

Da Jonas fikk plass på talentsenteret, åpnet en ny verden seg for ham.  For første gang traff han andre barn som var opptatt av de samme tingene som ham, og han opplevde at han var inkludert i et fellesskap. For første gang fikk han lov å stille hvilket som helst faglig spørsmål og få et kompetent svar. Og ikke minst fikk han oppfylt drømmen om å bygge en rakett. Under veiledning av pedagog har han vært med på å lage og sende opp raketter med kruttmotor sammen med de andre på senteret.

Talentsenteret Jonas deltar på er ett av fire som i 2016 ble opprettet ved de regionale vitensentrene (Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø), i første omgang som et pilotprosjekt. Satsingen er en del av Regjeringens realfagssatsing for perioden 2016–2019, og målgruppene er elever som presterer på høyt faglig nivå, og elever med stort læringspotensial i realfag. Den sistnevnte gruppen elever trenger ofte utfordringer de ikke kan få på skolen. De har sterke behov og potensial innenfor realfag, og dette potensialet kan bare utvikles til talent dersom behovene deres blir identifisert og møtt i et rikt og responderende læringsmiljø.

I pilotperioden skal tilbudet gjelde elever på 7.–10. trinn og Vg1–Vg2 i videregående opplæring. 132 elever fikk tilbud om deltakelse på talentsentre skoleåret 2016/2017. Basert på erfaringene fra denne utprøvingen vil det bli vurdert om ordningen skal utvides til flere vitensentre.

Talentsentrene skal ikke erstatte skolens arbeid med å tilpasse opplæringen til elever med stort læringspotensial, men de skal være en supplerende mulighet hvor talentsentrene samarbeider med skolene for å utvikle elevenes potensial i realfag. Disse sentrene skal tilby høykvalitets læringsmuligheter med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen, men med ressurser, høy ekspertise og muligheten til å tilby temaer og prosjekter som går langt utover den tradisjonelle klassens muligheter.

Her vil sikkert mange spørre seg hva som er hensikten med dette, for vil ikke de flinke elevene klare seg selv uansett? Svaret er nei, det er langt fra sikkert. Alle elever i norsk skole har krav på tilpasset opplæring, men denne gruppen elever har ofte blitt oversett, nettopp fordi man tror at de klarer seg selv (NOU 2016:14 – Mer å hente).

Men også disse elevene har behov for utfordringer og veiledning for å utvikle potensialet sitt. Og det er her de nye talentsentrene er et nytt og unikt tilbud. Først og fremst identifiserer og kartlegger disse sentrene de elevene som har realfagbehov utover skolens kapasitet og ressurser. Talentsentrenes realfagprogram tilbyr utforskende naturfag, teknologi og matte utover læreplanens kompetansemål.

Med utgangspunkt i elevenes nivå og interesser i realfag skaper de et klima hvor elevene kan undre seg og utforske under veiledning fra realfageksperter. Når disse elevene opplever at de er i stand til å løse komplekse problemer og tilrettelegge og utføre avanserte eksperimenter, utløses ambisjonene deres og motivasjonen for å velge en realfagkarriere øker. Talentsentrene bidrar også til økt sosial trivsel og relasjoner blant disse elevene, som ofte kan føle seg alene i det vanlige klasserommet. Internasjonal forskning viser at slike erfaringer kan påvirke elevenes prestasjoner.

Jonas var med på alle samlingene på talentsenteret, han ville ikke miste et sekund. På avslutningsdagen før sommeren var både Jonas og moren på gråten av frykt for at tilbudet skulle ta slutt. Moren sa at hun har fått en helt annen gutt etter disse samlingene, en gutt som har fått tilbake gnisten, nysgjerrigheten og lysten til å lære. Han har fått venner og føler at han og ideene hans blir satt pris på. Lederen på Vitensenteret forsikrer Jonas og moren at han skal få lov å holde kontakten med de andre på Talentsenteret, og at Vitensenteret skal legge til rette for at Jonas og de andre elevene skal kunne treffes av og til og utvikle nye, felles prosjekter. Noen skal til og med få en mentor som skal veilede dem videre for å holde oppe motivasjonen og kunnskapstørsten i realfag. Læreren på skolen til Jonas er også begeistret over de positive forandringer hos ham. Læreren har lyst til å besøke Vitensenteret selv for å få inspirasjon og utveksle erfaringer med mer utforskende undervisning i realfag.

Men heller ikke talentsentrene står helt på egne ben. De må kunne tilby strukturerte undervisningsopplegg og et læringsmiljø med klare læringsmål og stabil tilgang til ressurser og ekspertise. De trenger å samarbeide med utdanningsinstitusjoner og de nasjonale sentrene for kvalitet i oppæringen og ikke minst dokumentere effekten av et sånt tilbud.

Ordningen med talentsentre for elever med stort læringspotensial må videreføres, styrkes og utvides. Det er mer å hente hos disse elevene, og både de og samfunnet blir rikere om de får utløst potensialet sitt.

Les mer om elever med stort læringspotensial

Denne kronikken er også publisert i Bergens Tidende 9. juli 2017