Nyhet

Full FYR i yrkesfagene

Gjennom samarbeid mellom fellesfaglærere og yrkesfaglærere blir fellesfagene mer relevante for elever i yrkesfag.

I 2011 opprettet Kunnskapsdepartementet prosjektet FYR (Fellesfag, Yrkesretting og Relevans) som et av tiltakene for å sikre bedre gjennomføring i videregående opplæring. FYR-prosjektet har som mål å gi yrkesfagelevene en opplæring i fellesfagene som oppleves som relevant for deres hverdag og fremtidig arbeidsliv, og med dette føre til økt motivasjon og gjennomføring. Målene for FYR-prosjektet skal nås gjennom kompetanseutvikling for lærere, utvikling av læringsressurser og didaktiske grep, og utvikling av en samarbeidskultur mellom yrkesfag- og fellesfaglærere på skolene. Det er fellesfagene naturfag, matematikk, norsk og engelsk som inngår i prosjektet.

FYR-prosjektet ledes av Utdanningsdirektoratet, og det faglige ansvaret har de nasjonale sentrene Naturfagsenteret, Matematikksenteret, Skrivesenteret, Fremmedspråksenteret og Lesesenteret.

En elev utfører lakkpleie. Å lage bilvoks kan være et godt utgangspunkt for et samarbeid mellom naturfag og yrkesfag. En elev utfører lakkpleie. Å lage bilvoks kan være et godt utgangspunkt for et samarbeid mellom naturfag og yrkesfag. Foto: Hilde Ervik

FYR naturfag

Gjennom FYR drifter Naturfagsenteret et nasjonalt nettverk av 19 naturfaglærere, én fra hvert fylke. Disse FYR-koordinatorene har ansvar for å spre god praksis og gode undervisningsressurser på egen skole og i lokale fagnettverk i sine fylker.

I løpet av prosjektperioden har FYR-koordinatorene fått kompetanseheving innen naturfag og naturfagdidaktikk. I tillegg har det blitt brukt mye tid på kunnskaps- og erfaringsdeling innenfor yrkesretting og relevans, og innen organisering og spredning av FYR-tankegangen. FYR-nettverket innehar på denne måten en fantastisk kompetanse innen fag og fagdidaktikk, delingskultur og læreplantolkning. I tillegg har de involverte i nettverket en god oversikt over de ulike yrkesfagenes læreplaner.

Hvordan lykkes med FYR?

Et av nøkkelelementene i FYR-prosjektet er å utvikle en samarbeidskultur på skolene som skal bidra til yrkesretting og relevans i fellesfagene. Dette krever tilrettelegging fra skoleledelsen slik at lærerne får tid til å samarbeide. FYR-prosjektet har vist at det er tre faktorer som er viktige for å lykkes med FYR-arbeidet:

  • Støtte fra ledelsen til planlegging og gjennomføring
  • Programhomogene klasser i fellesfag
  • Kontinuitet – fellesfaglærerne har undervisning på de samme programområdene over tid

I tillegg til disse organisatoriske faktorene har det også vist seg at det er av betydning at lærerne har tro på yrkesretting, og på at dette gir et bedre læringsutbytte (Melding til Stortinget 28, 2015–2016).

Årshjul – felles planlegging av undervisningsåret

Flere skoler har gjennom FYR-prosjektet utviklet ulike typer årshjul som brukes som et verktøy for samarbeid mellom yrkesfag- og fellesfaglærere. Årshjulet er en utvidet form for årsplan, der yrkesfaglærerne starter med å dele inn året i ulike perioder etter hvilke tema det skal jobbes med i yrkesfagene. Årshjulet legges så tilgjengelig for fellesfaglærerne, som kobler seg på med sitt fag i de temaene der det er relevant. Med dette som utgangspunkt kan fellesfag- og yrkesfaglærer samarbeide om innhold, organisering og gjennomføring av undervisninga i de ulike periodene. Dette skal bidra til å gi elevene en undervisning der de kan se sammenhengen mellom yrkesfaget og fellesfagene, og dermed oppleves mer relevant. Figuren på neste side viser et eksempel på hvordan et årshjul kan bygges opp.

Årshjul, Borgund videregående skole. Årshjul, Borgund videregående skole.

På Borgund videregående skole deles året inn i sju fokusområder, og med dette som utgangspunkt samarbeider fellesfag- og yrkesfaglærere for å gi elevene en mer helhetlig opplæring. Årshjulet kan være et godt utgangspunkt for tverrfaglig samarbeid, både mellom de ulike fellesfagene og mellom fellesfag og yrkesfag. Figuren under viser et eksempel på hvordan de ulike fellesfagene har koblet seg på fokusområdet Barn og oppvekst.

Kobling mellom de ulike fellesfagene, Borgund videregående skole. Kobling mellom de ulike fellesfagene, Borgund videregående skole.

Å planlegge undervisninga gjennom året på yrkesfagenes premisser har flere fordeler. For det første blir yrkes- og fellesfaglærere kjent med hverandres fag, noe de kan utnytte i undervisninga. En naturfaglærer som har innsikt i elevenes yrkesfag, kan utnytte dette til å lage mer relevant naturfagundervisning, og til å hjelpe elevene til å se sammenhenger mellom fagene. Samarbeid og kunnskap om andres fagområder kan også føre til at fellesfaglæreren finner relevant fagstoff andre steder enn i læreboka, noe som kan åpne opp for nye innfallsvinkler og arbeidsmetoder. Det finnes mange eksempler på at FYR-arbeidet har ført til at naturfaget har fått flere arenaer å utøve faget på. Mange spennende yrkesretta naturfagopplegg har blitt gjennomført på verksteder og kjøkken.

Kontinuitet

Gjennom systematisk FYR-arbeid på skolene har det også blitt mer vanlig at skolene legger til rette for at fellesfaglærere underviser på de samme programområdene flere år på rad. Dette gjør at fellesfaglæreren rekker å bli kjent med særtrekkene ved det aktuelle programområdet og de ulike programfagene. Kontinuiteten i samarbeidsprosessene resulterer ofte i et tettere samarbeid mellom fellesfag- og yrkesfaglærere og en mer helhetlig og yrkesretta undervisning.

Samarbeid kan være krevende, men med kontinuitet i lærerteamene vil arbeidet ofte bli mye lettere med årene. Og hvis resultatet kan bli en undervisning som oppleves mer relevant og motiverende for elevene, vil det vel være verdt innsatsen?

FYR på dagsorden

FYR kan settes på dagsorden på ulike måter, for eksempel:

  • FYR som fast sak på team-møtenes agenda
  • Regelmessige delingsmøter

Flere videregående skoler har prioritert team-møter i arbeidet med FYR. Teamet består gjerne av alle lærere som har undervisning i en klasse, både yrkesfag- og fellesfaglærere. På denne måten får fellesfag- og yrkesfaglærere mulighet til å bli kjent med hverandres fag, og planlegge en mer helhetlig undervisning for yrkesfagelevene. Ved flere skoler har ledelsen satt som krav at FYR skal stå som første sak på sakslista på alle team-møter for klasser på Vg1. Dette skal sikre at FYR-arbeidet blir prioritert, og at lærerne får tid til å planlegge FYR-arbeidet på sine programområder.

Noen skoler har innført delingsmøter med jevne mellomrom. Før hvert av disse møtene har noen av lærerne fått i oppdrag å prøve ut et FYR-opplegg som de skal presentere for de andre lærerne. Dette styrker delingskulturen på skolen, lærerne utveksler opplegg og erfaringer, og kan få tips til forbedringer. En slik praksis åpner for gode fag- og fagdidaktiske diskusjoner.

Store eller små prosjekter?

Hva er best, FYR i små drypp, eller store FYR-prosjekter? Tja, det finnes vel ikke noe entydig svar på dette spørsmålet. Noen gjennomfører ett stort FYR-prosjekt i løpet av året, mens andre velger å ha mindre drypp gjennom hele skoleåret.

Erfaringene tilsier at det kan være lurt å begynne i det små, og heller utvide etter hvert som lærerne har blitt kjent med hverandres fag, og fått rutiner på samarbeidet. Det viktigste er å planlegge undervisning som er gjennomførbar, og som ikke krever mye ekstra midler, utstyr eller omorganisering av time- og romplaner.

FYR-prosjektet har gitt oss erfaring i at det er ulike måter å løse oppgaven om å gjøre opplæringa mer relevant for yrkesfagelevene. Det er viktig at skoleeier, den aktuelle skolen og det pedagogiske personalet sammen kommer fram til metodene som best passer de lokale forholdene.

Her FYRes det!

FYR-prosjektet har bidratt til større fokus på å gi elevene undervisning som oppleves som relevant, og har utløst mange gode samarbeidsprosjekter. Entusiasmen er stor på mange skoler, og på flere skoler brukes begrepet å fyre om det å drive med FYR-arbeid. Som en lærer uttrykte det: «På denne skolen FYRes det i alle timer!»

fyr.ndla.no og på naturfag.no/fyr finnes det mange eksempler på undervisningsopplegg som er utviklet gjennom FYR-prosjektet.

 

 


Naturfag 2/16 Denne artikkelen er hentet fra Naturfag 2/16. Utgaven har temaet "Sammen. Samarbeid og samspill i skole og barnehage".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no.