Nyhet

DEBATT: Samarbeid for å få til samarbeid

I arbeidet med nye læreplaner skal vi samarbeide om å legge til rette for samarbeid mellom lærerne, som i sin tur skal fremme samarbeidet mellom elevene, skriver Merethe Frøyland i lederen i høstens Naturfag.

Foto: Yngve Vogt, Apollon/UiO Foto: Yngve Vogt, Apollon/UiO

Naturfagsenteret har som kjent Utdanningsdirektoratet som oppdragsgiver, som i sin tur hører hjemme under Kunnskapsdepartementet. Vår rolle er å utføre oppdrag slik de blir pålagt oss, ikke å komme med uavhengige vurderinger av det politiske grunnlaget for oppdragene.

Men jeg må si det likevel: vi er meget godt fornøyd med stortingsmeldingen «Fag – Fordypning – Forståelse — En fornyelse av Kunnskapsløftet» som kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la fram i april.

Ved Naturfagsenteret arbeider vi for tiden med det vi vil kalle Naturfagsenterets fingeravtrykk, og i likhet med stortingsmeldingen og arbeidet til Ludvigsen-utvalget som meldingen bygger på, legger også vi vekt på blant annet dybdelæring og progresjon. Nå har jo ingen av oss jobbet i noe vakuum, så at vi har hatt lignende tanker er ikke egentlig overraskende, men gledelig er det likevel.

I Naturfag nr. 2/16 er det likevel en litt annen side ved stortingsmeldingen som er tema. Ett av de fire kompetanseområdene som meldingen legger vekt på, etter anbefaling fra Ludvigsen-utvalget, er kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta.

I en læringssituasjon kan elevene samarbeide på flere måter. De kan samarbeide med hverandre i større eller mindre grupper, eller de kan samarbeide med aktører utenfor skolen. Den naturlige skolesekken og Lektor2 er to prosjekter som vi ved Naturfagsenteret administrerer, der klasser samarbeider med offentlige etater eller privat næringsliv om å løse oppdrag eller gjennomføre prosjekter.

I et intervju i bladet sier Sten Ludvigsen at fornyingen av læreplanene som står foran oss vil kreve at også lærerne må utvide samarbeidet seg i mellom dersom vi skal lykkes med den tverrfaglige eller flerfaglige læringen som stortingsmeldingen legger opp til.

Så langt alt vel. De aller fleste vil være enige om at det er bra å samarbeide, men hvordan lykkes med det i praksis? Vi snakker her om samarbeid på mange nivå. Samarbeid mellom elever som bidrar til et læringsutbytte for alle, samarbeid mellom ulike lærere der alle får en stemme og der fagene forsterker hverandre, eller samarbeid mellom skole og andre aktører utenfor skolen som gir elevene et læringsutbytte skole alene ikke klarer å gi.  

Når de nye læreplanene skal utvikles, kreves det også samarbeid. Derfor er det så positivt at Kunnskapsdepartementet ikke forhaster seg i prosessen med fornying av læreplanene. Noen detaljert tidsplan har ikke kommet enda, men signalene tyder på at man ser for seg en prosess over flere år.

Det gir oss muligheten til å kjøre en grundig prosess der alle interessenter får komme til orde og gi viktige innspill. Ikke minst må vi sørge for å bygge på lærernes erfaringer og klasseromsforskningen.

Samtidig må vi alle være forberedt på det som Asbjørn Hov skriver om på s. 8 om medvirkning i barnehagen: Medvirkning innebærer ikke alltid medbestemmelse. Noen innrømmelser må vi alle sammen være forberedt på, det er slik det er med prioriteringer. Og noen av oss må akseptere at hjertebarna våre blir stående igjen på perrongen når toget går.

Selv har jeg startet på prosessen. På s. 35 i meldingen gjengis 14 nøkkelideer («big ideas» på engelsk) i naturfag. At det er vårt fagområde som brukes som eksempel, er nok en grunn til å glede seg, og det er lett å være enig i at ideene, som er utarbeidet av en internasjonal ekspertgruppe, er fundamentale for å forstå verden som vi lever i.

Men så har vi altså, fra 1.–10. årstrinn, bare 577 timer til rådighet til å undervise om disse ideene. Klarer vi det, samtidig som vi ønsker å oppnå dybdelæring? Hva skal vi gjøre om vi må prioritere bort noen av ideene? Hvem skal avgjøre om «Solsystemet vårt er en ørliten del av milliarder av galakser i universet» er viktigere enn «Organismer er organisert på basis av celler og har et endelig livsspenn»? Er «All materie består av ørsmå partikler» mer vesentlig å forstå enn «Gjenstander kan virke inn på andre gjenstander på avstand»?

Nå overdriver jeg selvsagt, med vilje. Jeg er en svoren tilhenger av tanken om nøkkelideer, og jeg tror ikke i fullt alvor at noen av dem kommer til å forsvinne fra undervisningen. Men jeg synes likevel eksemplet kan tjene som illustrasjon på dilemmaene vi kommer til å møte.

Det er få av oss som er uenige i at dagens pensum omfatter for mange temaer, og at vi oppnår bedre dybdelæring ved å konsentrere oss om færre temaer. Men på samme måte som at alle er enige om samarbeid, men ikke nødvendigvis hvordan samarbeidet skal skje, vil det være uenighet om hva som skal beholdes og hva som skal prioriteres bort, eller i alle fall prioriteres ned.

Og det er nettopp derfor det er så viktig med en grundig fornyingsprosess for læreplanene. Det vil alltid være noen gretne gubber – av alle kjønn – som vil sutre og surmule dersom de ikke får viljen sin. Men for de fleste av oss er det slik at når vi opplever at våre forslag og innspill blir lyttet til og tatt på alvor, kan vi akseptere at de kanskje ikke når helt opp.

Jeg gleder meg skikkelig til dette arbeidet. Vi skal samarbeide om å legge til rette for samarbeid mellom lærerne, som i sin tur skal fremme samarbeidet mellom elevene. Og selv om det kanskje kan høres litt svulstig ut, er jo hensikten til sjuende og sist at elevene skal forberedes på å bli gode samfunnsborgere, slik at samfunnet vi lever i stadig kan bli enda litt bedre.

Det er derfor vi skal samarbeide om samarbeid!


Naturfag 2/16 Dette er lederen i Naturfag nr. 2/2016, som ventes fra trykkeriet 13. oktober. Utgaven har temaet "Sammen. Samarbeid og samspill i skole og barnehage".

Abonnement på Naturfag er gratis, og kan bestilles fra post@naturfagsenteret.no. Les mer om Naturfag.