Nyhet

DEBATT: Haltende realfagsatsing

60 prosent nedgang i lærere som får kompetanseheving i naturfag.

Merethe Frøyland og Unni Eikeseth. Foto Frøyland: Yngve Vogt, Apollon/UiO. Foto Eikeseth: NTNU Merethe Frøyland og Unni Eikeseth. Foto Frøyland: Yngve Vogt, Apollon/UiO. Foto Eikeseth: NTNU

Erna Solberg skrev nylig et blogginnlegg der hun skrøt av regjeringens satsing på naturfag. Statsministeren ser at Norge vil ha behov for ny kunnskap hvis vi skal hevde oss i verdenstoppen innen ny grønn forskning og teknologi. Derfor har regjeringen blant annet økt timetallet med en time i grunnskolen. Det hilser vi velkommen som et skritt i riktig retning. Norge er et av landene i Europa med færrest timer naturfag, og vi er enig i at det er viktig å få opp timetallet.

Men vi er også opptatt av hva den ekstra timen skal fylles med. Like viktig som å øke timetallet er det å gi lærere naturfagkompetanse.

Realfag er mer enn matematikk

Tall fra Utdanningsdirektoratet som vi har fått tilgang til viser at det er en dramatisk nedgang i tallet på lærere som setter seg på skolebenken for å lære naturfag fra i fjor til i år. Mens det skoleåret 2015/2016 var 461 lærere som tok naturfag via satsningen “kompetanse for kvalitet” er det i år bare 196 lærere som får tilbud om etterutdanning i naturfag.

Denne nedgangen mener vi er alvorlig for naturfagkompetansen i norsk skole.

Vi vet at mange naturfaglærere underviser i faget uten å ha et eneste studiepoeng i naturfag. I en rapport fra Statistisk sentralbyrå i 2014 kom det fram at nesten halvparten av yngre lærere som underviser i naturfag ikke har kompetanse i faget. Det er derfor mange tusen lærere der ute som har behov for etterutdanning. Det bør de få, slik at vi får full effekt av den nye naturfagtimen.

Erna er opptatt av å få fram regjeringens satsing på videreutdanning av lærere, som hun kaller den største noensinne. Det er fint med realfagsatsing, men vi må ikke glemme at realfag er mer enn matematikk. Også naturfaglærere trenger kompetanseheving.

Prioriterer ned

Siden i fjor har regjeringen innført kompetansekrav i norsk, matte og engelsk for at lærere skal kunne undervise i disse fagene, mens det fortsatt ikke er noe formelt krav til at en lærer må kunne noe om naturfag for å undervise i det. Dermed inviteres skoleeiere til å prioritere ned etterutdanning i naturfag til fordel for å sende lærere på kurs i de fagene de må ha kompetanse i.

Desto vanskeligere er det å forstå hvorfor hele 108 av søknadene om etterutdanning i naturfag om studieplass har blitt avvist, når skoleeierne først har godkjent dem og sendt dem inn.

Vi er altså i den litt merkelige situasjonen at naturfagtilbudet til elevene blir økt, mens tilbudet til lærerne blir redusert. Nå trenger vi signaler om at det er like viktig for lærere å ha utdanning i naturfag som i norsk, matte og engelsk. Først da kan norske skolebarn få den viktige innsikten i naturvitenskapene som både de selv og samfunnet har behov for. En satsing på naturfag uten økt lærerkompetanse er ikke en reell satsing.


Dette debattinnlegget ble også publisert i Klassekampens papirutgave mandag 12. september.

Er du naturfaglærer som ønsker faglig påfyll? Naturfagkonferansen er 20. oktober, og der kan du blant annet høre Unni Eikeseth snakke om høytpresterende forskere, og Merethe Frøyland om Regjeringens realfagsatsing og stortingsmeldingen Fag – Fordypning – Forståelse. Dagen etter har vi flere naturfaglige heldagstilbud.