Nyhet

DEBATT: Kan vi vente noe annet enn lave ferdigheter i naturfag?

Vi høster som vi sår.

Vi høster som vi sår, skriver Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland. Foto: Yngve Vogt, Apollon/Universitetet i Oslo Vi høster som vi sår, skriver Naturfagsenterets leder Merethe Frøyland. Foto: Yngve Vogt, Apollon/Universitetet i Oslo

«Norge bedre enn EU-snittet på fem av åtte utdanningsmål» er en optimistisk overskrift i Samfunnsspeilet 2/16, utgitt av Statistisk sentralbyrå.

Hurra for det! … og for at vi på to av de tre resterende utdanningsmålene er omtrent på EU-nivå.

Det eneste utdanningsmålet hvor indikatoren vår lyser rødt er på ferdigheter i naturfag. Nesten 20 % av norske 15-åringer har lave ferdigheter i naturfag. Forskjellen mellom Norge og EU er på tre prosentpoeng, som gjør Norge nesten 20 % svakere enn EU. Den ene regjeringen etter den andre har satset på realfag, men ennå henger vi altså etter.

Kunnskapsministeren har utvidet timetallet for naturfag med én time fra femte til sjuende årstrinn, og det er bra. Men det er likevel bare ett skritt i riktig retning. Slik fordeles timetallene totalt fra 1.–10. klasse i følge Utdanningsdirektoratets nettsted:

Norsk eller norsk/samisk: 1770 timer
Matematikk: 1201
Kroppsøving: 701
Samfunnsfag: 634
Kunst og håndverk: 623
Engelsk: 588
KRLE: 580
Naturfag: 577
Musikk: 368

Vi skjønner jo at alle fagene er viktige og at noen prioriteringer må gjøres. At vi ønsker flere timer for vårt eget fagfelt er neppe egnet til å overraske noen.

Men vi er langt fra alene om å mene at naturfag er viktig. De fleste er enige om at naturfagene representerer viktig kompetanse for Norge, men OECD-tall viser at andelen timer vi setter av til naturfag likevel er lavere enn gjennomsnittet i EU, og vi ligger langt bak våre finske naboer.

Naturfaget – som rommer fysikk, kjemi, biologi, geofag og teknologi og design – ligger nest nederst på lista over timetall. Det er ikke et signal om at faget (eller fagene) prioriteres særlig høyt.

Dette får ikke bare konsekvenser for hva elevene lærer, det går også utover prioriteringene av læreres kompetanseheving. Det mangler ikke på kompetansehevende tilbud i naturfag, men når skoleeiere og skoleledere skal fordele begrensede ressurser, er det de største fagene som prioriteres.

Når lærerne samtaler med foreldrene om barnets prestasjoner, skjer det samme. Når man er ferdige med å diskutere sjekktestene i norsk, matematikk og engelsk, er den tilmålte halvtimen over.

En mulig løsning kan være å trekke inn mer naturfag i de andre fagene. Hva med å la elevene lese og skrive naturfaglige tekster i norskundervisningen? Kan matematikkoppgaver ha naturfaglige tema? Men det forutsetter at lærere har kompetanse også innen naturfagene.

Det er naturfagene som forklarer vår plass i kosmos. Hvor vi kommer fra, hvordan vi er bygd opp, hvorfor vi blir syke, hva vi gjør med omgivelsene våre.

Å prøve å forstå tilværelsen uten et solid naturvitenskapelig fundament, vil føre på ville veier. Vi skylder våre barn at skolen forteller dem hvordan verden henger sammen.

Hvis ikke, kan vi ikke undres om elevenes ferdigheter i naturfag forblir lave.

Dette debattinnlegget er også publisert på dagbladet.no.

Se også

Kunnskapsministeren: Norsk skole trenger flere timer (NRK 14. aug. 2016, med kommentar fra Merethe Frøyland)