Tilbud til elever med stort læringspotensial

For oversiktens skyld deler vi inn ulike tiltak i organisatoriske og pedagogiske tiltak. Som regel er det en kombinasjon av slike strategier som er løsningen for de aktuelle elevene. Vitensentrenes tilbud, sommerskoler og konkurranser supplerer disse strategiene.

Pedagogiske strategier – konkrete tips for lærere

  • Lag oppgaver med høye krav til arbeidsminnet, for eksempel oppgaver med mange komponenter
  • Reduser mengden “lette” oppgaver, f.eks. gjentakelse av oppgaver: mer av det samme
  • Bruk tester for å kartlegge eksisterende kunnskapsnivå
  • Gi oppgaver som stimulerer mer avanserte kognitive prosesser
  • Vurder å bruke oppgaver som er laget for eldre barn/høyere klassetrinn
  • Grupper disse barna (gjerne på tvers av alder)
  • Bruk fagspesialister som veiledere, f.eks. pensjonister
  • Tilby forelesninger/tema som går utover pensum

Se også Tilpasset opplæring for elever med stort læringspotensial (Udir)

Berikelse (enrichment)

I denne differensieringsmetoden utdypes og utvides lærestoffet gjennom det vi kaller rike oppgaver. Dette er den mest anvendte differensieringsmetoden for evnerike elever, hvor hver enkelt elev får tilrettelagt et individualisert, pedagogisk program som kan settes i verk individuelt eller i grupper (Skogen & Idsøe, 2011).

Berikelse av lærestoffet kan gjøres innenfor ulike områder og på flere ulike måter. En mulighet er å la elever arbeide med temaer eller emner som ligger utenfor læreplanens kompetansemål.

Rike oppgaver har lav inngangsterskel slik at alle elevene kan starte å jobbe med samme oppgave. I tillegg har de rike oppgavene tips til utvidelse og videre arbeid som gjør at høyt presterende elever får noe å strekke seg etter. Rike oppgaver kan berike undervisningen for alle elevgrupper.

Eksempel fra naturfag.no

  • Grubleoppgaver: http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1968857
    Grubleoppgavene i fysikk er utviklet av Paul Hewitt under overskriften «Next time question» for å fremme forståelse av klassisk fysikk og stimulere til refleksjon. Grubleoppgavene er best tilpasset videregående skole programfag fysikk 1, men kan også fungere som tilpasset opplæring for sterke elever på ungdomstrinnet.
  • Animasjoner og oppgaver for fysikk 1. Elevene får hele tiden utfordringer ved at de selv skal observere hendelser, foreta målinger og gjøre beregninger. Modeller som viser bevegelse, noen ganger med en humoristisk vri, gjør at oppgavene blir mer virkelighetsnære. Alle hovedtemaer i fysikk 1 er dekket: bevegelse, arbeid, energi og effekt, elektrisitet, termofysikk, bølger, atomer, kjernefysikk, halvledere, sensorer og astrofysikk. Oppgavene og animasjonene er laget som Viten-objekt. Det vil si at de kan embeddes og lenkes inn i for eksempel læringsplattformer. De finnes både på nynorsk og bokmål, og tastaturnavigasjon er støttet.
  • Ta utgangspunkt i et kompetansemål og søk etter undervisningsopplegg på naturfag.no. Her fins en mengde helt enkle og mer avanserte opplegg.

Grubletegninger gir gode muligheter for differensiering og berikelse. Grubletegninger gir gode muligheter for differensiering og berikelse.

viten.no

Nettstedet viten.no gir læreren muligheter til å gi elever med stort læringspotensial ekstra oppgaver som er selvinstruerende og som kan være en ekstra utfordring til denne elevgruppen. Disse undervisningsoppleggene er bygget opp av ulike moduler og gir muligheter for differensiering. Noen av oppleggene som er beregnet på høyere klassetrinn kan også brukes for elever på lavere klassetrinn.

Hovedmålene med Viten-programmene er at ungdommer skal lære om naturvitenskapens prosesser og produkter og å skape interesse for realfag. Å lære om naturvitenskap innebærer å bli introdusert for naturvitenskapens begreper, konvensjoner, lover, teorier, prinsipper og hvordan man jobber innen naturvitenskap. Dette innebærer også å anerkjenne hvordan denne kunnskapen kan brukes i samfunnsmessige, teknologiske og miljømessige sammenhenger

Oversikt over vitenprogrammer finner du på nettstedet: www.viten.no

Et eksempel:

La oss si at klassen skal arbeide med kompetansemålet for ungdomstrinnet:

«Elevene skal forklare hovedtrekk i teorier for hvordan jorda endrer seg og har endret seg opp gjennom tidene, og grunnlaget for disse teoriene.» Læreverkene har noe stoff om dette temaet som er beregnet på alle elevene. Ved å bruke viten-programmet «Norge blir til», kan læreren gi noen elever ekstra oppgaver som utdyper emnet, for eksempel under overskriftene: Kontinenter i bevegelse, Hvordan har Norge blitt til?, Istiden, Jord, Jordarter og jordsmonn. Programmet er selvinstruerende og elever kan velge hva de ønsker å gå dypere inn i ved å velge en eller flere moduler.

Teknologi og design

Teknologi og design er et hovedområde i naturfagplanen. Det skal behandles som et flerfaglig emne. Fagområdet handler om å følge en prosess fra idé til produkt, med mange ulike faser underveis. Elevene skal bruke sin erfaring, kreativitet og faglighet til å utvikle ideer, planlegge, bygge og evaluere det endelige produktet. Naturfaget kan bidra i disse prosessene, og det bør være et mål at faget også kan bidra til elevenes forståelse av struktur og virkemåten til produktene de lager. Innenfor naturfaget er det ikke nok bare å bygge og være kreativ, men det handler også om å utvikle faglig innsikt og forståelse. Ideer til prosjekter finner du på nettsidene: http://www.naturfag.no/tema/vis.html?tid=1994603

SPISS

SPISS er et elektronisk tidsskrift av og for elever i de naturfaglige programfagene i videregående skole. Artiklene som publiseres er basert på elevenes egne forsknings- og teknologiprosjekter. SPISS praktiserer kollegavurdering ved at mottatte manuskripter blir sendt til elever ved andre skoler for kommentarer. Elevene skal utvikle kunnskap om og forståelse for prosesser i forskning. SPISS tilbyr en elevaktiv måte å arbeide med slike kompetansemål. Publisering er sentralt i utviklingen av naturfaglig kunnskap. Her må forskere dokumentere hva de har gjort, tenkt og konkludert. Det er utviklet krav til oppbygging og innhold i naturvitenskapelige publikasjoner som skal gjøre det mulig å vurdere kvaliteten av oppnådde resultater og konklusjoner. Dette er det viktig å ha kunnskap om når vi skal forstå hvordan ny naturvitenskapelig kunnskap utvikles. Lærere kan bruke dette som en mulighet for elever som ønsker å ha noen ekstra utfordringer i undervisningen. Se http://www.naturfag.no/tidsskrift/vis.html?tid=1499381

“Juleforelesninger” på engelsk: CHRISTMAS LECTURES

Disse forelesningene ble startet av Michael Faraday i 1825, og blir nå kringkastet på britisk TV hvert år. De er beregnet på et bredt publikum og kan være et godt tilbud til noen elever som trenger litt ekstra utfordringer. Læreren kan for eksempel gi en oppgave til elevene der de skal lage et sammendrag for klassen. Forelesningene finnes på nettstedet: http://www.rigb.org/christmas-lectures

Når du blir svar skyldig

Det fins flere nettbaserte spørremuligheter for nysgjerrige elever. Det kan i noen sammenhenger være nyttig å kunne veilede flinke elever til slike spørresteder.

Organisatoriske strategier

Flere skoler har erfaring med organisatoriske tiltak. Det kan i noen situasjoner dreie seg om å sette disse barna sammen som gruppe, gjerne på tvers av alder, og la de arbeide med egnete oppgaver eller prosjekter, men det vanligste tiltaket er forsering.

Forsering i naturfag (acceleration)

”Akselerasjon brukes som begrep om prosessen der en elev blir ført gjennom det tradisjonelle pensum raskere enn det som er vanlig” (Skogen & Idsøe, 2011, s. 119). Vi har ulike muligheter for akselerasjon: Elevene kan korte inn på undervisningsforløpet ved at de hopper over ett eller flere klassetrinn, eller elever kan akselereres innenfor enkeltfag. Noen forskere påstår at akselerasjon er den beste metoden skolen kan bruke for at elevene med stort læringspotensial skal få godt læringsutbytte, og dermed bevare motivasjonen for videre læring. Men forsering har også sin bakside. Den er ikke for alle. Det må vurderes fra barn til barn, ikke bare faglig, men også sosialt og emosjonelt. Forsering fungerer best om det er kombinert med berikelse.

Andre type tilbud for elever med stort potensial i realfag

Skolebaserte STEM-klubber (Science, technology, engineering, mathematics)

Naturfagsenteret kan bidra med ideer og ressurser til STEM-klubber (eller realfagsklubber, om man ønsker en norskere betegnelse). Drifting av slike klubber krever svært dedikerte lærere og skoleledere. Slike klubber er etablert i England, noen steder med stor suksess.

Mens talentsentrene ved vitensentrene har planer om fritidsklubber for elever, vil STEM-klubber være et tilbud innenfor skolens rammer. Det krever ekstra lærerressurser og noe økonomi. Her kan elever/lærer ha stor frihet til å utvikle innhold utenfor læreplanen eller i tilknytning til læreplanen. Det er også mulig å hente inn foredragsholdere til spesielle emner.

Den naturlige skolesekken

Deltakelse i prosjekter innen Den naturlige skolesekken gir skoler ekstra muligheter til å differensiere undervisningen. Skoler som deltar i Den naturlige skolesekken, får midler, veiledning og kompetanseheving for lærere for å utvikle og gjennomføre skoleprosjekter. Målet med disse skoleprosjektene er at barn og unge får bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Ønsket er at de blir i stand til å forstå og utvikle løsninger på dagens og framtidas mange miljøproblemer. www.natursekken.no gir mer informasjon.

Lektor2

Lektor2 tilbyr kompetanseutvikling og økonomisk støtte til skoler som ønsker å involvere fagpersoner fra arbeidslivet i realfagsundervisningen. I samarbeid utvikler skolen og samarbeidspartneren inspirerende og læreplanrettede undervisningsopplegg med fokus på anvendelse av realfag. Gjennom denne ordningen kan dine elever få innblikk i hvordan realister jobber, og dine elevers interesse og motivasjon for realfag kan øke. Deltakelse i prosjekter innen Lektor2 gir store muligheter for differensiering i undervisningen. Se lektor2.no for mer informasjon.

Regionale talentsentre

Det første tiltaket som departementet har satt ut i livet fra høsten 2016, er utprøving av regionale talentsentre. Talentsentrene er plassert ved fire av landets regionale vitensentre, og de er inspirert av senteret Science Talenter ved Sorø Akademi i Danmark. Her får elever fra grunnskoler og videregående skoler delta i realfaglige nettverk, og dette har resultert både i økt motivasjon og mer tilpasset undervisning. I første omgang er regionale talentsentre for realfag et forsøksprosjekt. Her skal elevene få hjelp til å gå i dybden og få større faglige utfordringer. Vitensenterforeningen har fått i oppdrag å organisere og drifte dette prosjektet.

De fire regionale vitensenterene er:

Vitensenteret i Tromsø
Vitensenteret i Trondheim
Vitensenteret i Bergen: VilVite
Vitensenteret i Oslo

Vitensenterforeningen

Formålet med utprøvingen av talentsentrene er

  • Gi et faglig tilbud med utgangspunkt i matematikk, naturfag og de realfaglige programfagene for elever som trenger større faglige utfordringer
  • Bidra til at flere barn og unge presterer på høyt og avansert nivå i matematikk, naturfag og de realfaglige programfagene
  • Bidra til etableringen av organiserte elevnettverk
  • Hovedfokus vil være å utfordre elevene til å gå i dybden, til å se sammenhenger og å bruke de nye kunnskapene i praksis

Målgruppen er elever fra 7.–10. trinn og vg1–vg2 som deles inn i 2 grupper:

  • 7.–9. trinn
  • 10. trinn–vg2

Tilbudet ved vitensentrene i oppstarten av prosjektet (2016)

  • Gratis, tilpasset opplæring etter opplæringsloven
  • Samlinger på 2–3 dager for faste elevgrupper 4–5 ganger i året
  • Klubbkvelder, spesialarrangement og verksteder
    • Camper med spesielle tema
    • Raketter
    • Universet
    • Bioteknologi
    • Fly
    • Hjernen
    • Klima
  • Sosialt program i tillegg til faglig program
  • Sosialt og faglig nettverk
    • Mentorordning

Kartlegging og utvelgelse av elever til talentsentrene (dette kan variere noe fra senter til senter):

  • Påmelding av elever skjer direkte til det aktuelle vitensenteret
  • Lærerne melder på en elev, etter avtale med eleven selv og foreldrene
  • Elevene skriver et motivasjonsnotat som legges ved påmeldingen
  • Vitensenteret bestemmer, i samråd med skolen, hvilke elever som får delta
  • En samtale (intervju) med elevene kan inngå i utvelgelsen

Se også: Realfagtalentene utvikles i talentsentrene (kronikk, 9. juli 2017)

Sommerskoler

Forskerfabrikken arrangerer hvert år sommerskoler sammen med flere kommuner/skoleeiere. Gjennom en spennende uke på Forskerfabrikkens sommerskole får barna oppleve mye morsomt innen naturvitenskap og teknologi. Barna lærer mer om kjemi, fysikk og biologi. Kurset følger skolens 
læreplan for 5.–7. trinn i naturfag.

Konkurranser og festivaler

Både nasjonalt og internasjonalt arrangeres konkurranser og festivaler som kan utfordre elever med stort læringspotensial. Derfor vil Naturfagsenteret stimulere skoler og lærere til å la elever delta i slike konkurranser og festivaler.

Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres hvert år av Forskningsrådet. Mer informasjon finnes på nettsiden: https://nysgjerrigper.no/Artikler/aarets-nysgjerrigper

Realfaglige olympiader arrangeres internasjonalt hvert år. Utvelgelse av elever skjer etter nasjonale konkurranser. Norge deltar nå med elever fra biologi, fysikk, kjemi, geofag og matematikk.

På nettsiden konkurransene.no finnes oversikt over disse konkurransene.

For elever som er spesielt opptatt av teknologi og programmering, kan konkurranser der lego brukes, være aktuelt:

First Lego League: https://hjernekraft.org/

Forskningsdagene

Forskningsdagene er en nasjonal, årlig festival der alle typer forsknings- og kunnskapsbaserte institusjoner inviteres til å vise fram sin virksomhet for allmennheten på nye og spennende måter. Her er det mulig å la elevene få oppleve naturvitenskap og bli engasjerte og nysgjerrige.

Målsetningene til festivalen er å:

  • skape begeistring og forståelse for forskning
  • formidle hva forskningen og dens resultater betyr for oss i vårt daglige liv
  • vise sammenhengen mellom forskning, innovasjon og næringsliv
  • vekke interesse i mediene for forskning og forskningsresultater
  • bidra til rekruttering av unge til forskningsrelaterte yrker

For mer informasjon: www.forskningsdagene.no