Hopp til hovedinnhold
Nyhet

Utprøving av nytt Viten-program om klima på Oppsal skole

Klimastreikende ungdom med Gretha Thunberg i spissen er med å prege klimadebatten. Naturfagsenteret har de siste månedene utviklet et nytt undervisningsopplegg om klimaendringer for ungdomstrinn. Her kan du bli med oss ut på de siste utprøvingene før lansering.

– God morgen! Da skal vi jobbe videre med Viten-programmet som vi startet med på mandag. Har alle fått seg en laptop? spør Rita Bakken som er naturfagslærer for 10N på Oppsal skole. I dag har de besøk av Wenche fra Naturfagsenteret: – Jeg har gått gjennom besvarelsene deres og dere er flinke, dere skriver gode og utfyllende svar. Wenche instruerer videre: – Nå jobber vi videre med del 1 om hva klima og klimaendringer er, og så begynner vi samlet på del 2 kvart på ni.

Undervisningsopplegget starter med en tegneserie. Elevene må ta stilling til flere påstander om CO2 og bestemme seg for hvilken påstand de er mest enig i. Det er stille i klasserommet, og elevene jobber bra alle sammen. Wenche går en runde, smiler og hvisker: – Jeg tror de liker programmet og er veldig spent på hva de kommer til å synes om del 2. Del 2 handler om det varme været og hvilke negative konsekvenser dette kan ha for oss som bor i Norge og i andre deler av verden.
Tegneserie i starten av Viten-programmet <em>Klimaendringer</em>. Tegneserie i starten av Viten-programmet Klimaendringer. På slutten av del 1 får elevene se igjen sitt eget svar som de ga i starten. De velger om de vil endre svaret sitt, og skal i så fall forklare hvorfor. En elev er litt usikker på hvorfor hun har endret svaret. – Hm, kanskje det var en dårlig oppgave, sier Wenche og noterer at de kanskje må gjøre noe med den. – Vel, jeg kan jo skrive noe, sier eleven, – jeg har endret svaret mitt fordi jeg har lært om klima i programmet viten.no. Hun snur seg, smiler og gir tommel opp.
Utprøving av nytt Viten-program om klima på Oppsal skole Foto: Majken Korsager
Wenche Erlien er prosjektleder for viten.no og hovedutvikler av det nye undervisningsopplegget om klima. Hun forteller at målet med programmet er å gjøre elevene i stand til å vurdere påstander og argumentere omkring klimaspørsmål, og videre å ta egne valg som kan bidra til å redusere klimaendringene. Men for å komme dit er det er viktig at elevene får et kunnskapsgrunnlag om klima.

De ulike delene i undervisningsopplegget testes ut fortløpende nå i utviklingsfasen. Klassen på Oppsal er ikke den eneste som prøver ut klimaprogrammet. I Oslo prøvde 9. trinn på Fyrstikkalleen skole ut del 1 i vår, og på Flatåsen skole i Trondheim har 10. trinn prøvd ut hele programmet nå i høst. – Det er helt nødvendig å få samlet så mange elevbesvarelser, sier Wenche, – først da ser vi om oppgavene fungerer, om elevene forstår dem og om nivået er riktig.

Viten-programmet Klimaendringer består av tre 90 minutters økter: 1 – Jorda blir varmere, 2 – Konsekvenser og 3 – Omstilling til lavutslippssamfunnet. Viten-programmet Klimaendringer består av tre 90 minutters økter: 1 – Jorda blir varmere, 2 – Konsekvenser og 3 – Omstilling til lavutslippssamfunnet. Del 2 starter med en NRK-video av en fiktiv værmelding fra 2050. Her oppstår litt utfordringer. Kun noen få av elevene har høretelefoner. De må derfor se filmen med lyd, men likevel så lavt at det ikke forstyrrer sidemannen. – Vi burde ha vist denne i plenum, både filmen i starten av del 1 og del 2, sier Wenche, – så det må vi skrive i lærerveiledningen. Lærerveiledning er viktig for hjelpe læreren slik at elevene får mest mulig ut av programmet. Der vil det være både praktiske og didaktiske tips til læreren. Wenche forteller oss at selv om programmet er selvinstruerende, har læreren utrolig mye å si. Det har hun erfart mange ganger når hun selv i blant inntar lærerrollen på utprøvinger: – Bare å ta noen stopp underveis for å høre hva elevene har svart på en oppgave og få elevene med på å reflektere over svarene kan gi et helt annet læringsutbytte enn i klasser der jeg er mer passiv.

– Åh! Er dette bilde fra 2018? Da husker jeg at det var kjempevarmt, minnes en elev. Elevene skal sammenligne satellittbilder av Oslo og Gjøvik fra 2018 med 2019. De skal beskrive forskjellene. Mange av elevene beskriver at det i 2018 var veldig mye brunt gress og tørke, mens det i 2019 er mye grønnere. Videre får elevene ulike eksempler fra avisartikler på hvordan tørken i 2018 påvirket jordbruket og folk i byen. Wenche forteller oss at målet med denne oppgaven er å gjøre temaet relevant for elevene og knytte det til noe de selv har opplevd.  
Utprøving av nytt Viten-program om klima på Oppsal skole Foto: Majken Korsager
Elevene skal også utforske hva som skjer med havnivået i de tre byene Oslo, Amsterdam (Nederland) og Shanghai (Kina) dersom temperaturen øker med to grader sammenlignet med førindustriell tid. Hva blir konsekvensene for menneskene som bor der? Wenche forteller at hun ønsker elevene skal forstå de globale konsekvensene – noe skjer i Norge, men det er andre land som blir hardere rammet.  

Et filmklipp viser hvordan dyr på Svalbard blir påvirket av klimaendringene. Det handler om isbjørn og sel som får problemer når havisen smelter. En elev blir veldig stille, og læreren Rita kommer bort. De prater lavt sammen om at det gjør inntrykk og at man blir litt lei seg. Wenche poengterer at når elever skal lære om klimaendringer, er det ikke et mål å skremme eller gjøre elevene triste. Derfor er programmet vinklet mot løsninger og mot å gi elevene handlingskompetanse. Dette skal elevene jobbe med i del 3, sier hun og fortsetter: – Men etter utprøving i en annen klasse var det flere av elevene som gjerne ville vite hvordan klimaendringene påvirker dyrene, derfor tok vi med denne filmen. Det er ikke til å komme utenom at klimaendringene vil påvirke mange dyr negativt, og deres mulighet og evne til å tilpasse seg nye miljøer vil avgjøre deres skjebne. Spørsmålet er om filmen gjør elevene for lei seg eller om den kan trigge vår empati for dyr og naturen og dermed skape et engasjement. – Engasjement trenger vi, om vi skal redusere fremtidens klimaendringer, sier Wenche og vil nå vite hva elevene mener om dette.

– Jeg likte den siste oppgaven (der de kan oppdatere svaret de ga i starten av programmet), fordi vi fikk mulighet til å tenke over hva vi hadde lært og om vi kunne noe mer, sier en elev. Wenche spør om det var mange som hadde lært noe nytt og endret svaret sitt. Hendene til flere elever rekkes opp. – Ja, at det er flere konsekvenser enn man skulle tro, sier en elev. En annen elev følger opp og forteller at hun  var litt overasket over at det ble mer ekstremvær. En gutt ble litt sjokkert over at hele Shanghai blir dekket av vann: – Det bor jo 24,4 millioner mennesker der, de kan jo ikke bare flytte på seg. Ei jente sier: – Jeg ble veldig overasket over den værmeldinga i Norge, at det skulle bli så mye regn i desember og ikke så mye snø. Og det skal bli 40 grader i Norge, så varmt var det ikke engang i Hellas i sommer. Og det var varmt nok. Ei anna jente supplerer: – Tenk på de andre landene der det allerede er 40 grader! Der blir det varmt der.

Til slutt spør Wenche om filmen om dyra. Det blir litt stille i klassen. Ei jente mumler at det var veldig trist. Er det for trist spør Wenche. En gutt svarer: – Det er faktisk litt skremmende. Jeg tenker det kan være vanskelig for barn, for man vet ikke hva man skal gjøre og da blir man bare lei seg. Det er nok lettere for de voksne. Når det er så veldig mange negative ting, mister man motivasjon og håp. Sånn som læreren vår Rita sier: Det er viktig å høre om positive ting. – Ja, det er viktig, anerkjenner Wenche og forteller at det er nettopp det elevene skal jobbe med i den neste og siste delen av programmet. Hva kan elevene gjøre selv, og hva kan politikerne gjøre? – Ja, da gleder vi oss til det sier Rita og avslutter: – Det blir allerede neste onsdag.

På veien ut tar vi en prat med Rita. Hun mener at det er viktig at elevene helt fra starten vet at det legges vekt på løsninger i slutten av programmet. Da vet de det om de syns det er litt negativt innimellom. Klima er et vanskelig tema. Vi må skape et engasjement om noe skal endres, men for å kunne ta valg må vi også ha kunnskap. Rita mener en balansegang er viktig.

Det har gått en uke siden sist, og elevene i 10N på Oppsal skole er klare til å prøve ut siste del av undervisningsopplegget om klima. Wenche starter med å fortelle elevene at de som følge av deres reaksjon på filmen om konsekvenser for dyrelivet, har endret oppgaven til å handle om ulike arters evner til å tilpasse seg klimaendringene. Elevene får derfor først en oppgave om rødrev og fjellrev.
 
Utprøving av nytt Viten-program om klima på Oppsal skole Foto: Majken Korsager
Elevene klarer fort å plassere ulike egenskaper hos de to artene og argumenterer for at rødreven vil være den som tilpasser seg best. Wenche stopper elevene etter oppgaven og spør hvilke argumenter de har brukt. – Rødreven vil klare seg best, fordi fjellreven mister jo sitt leveområde, sier en elev. – Så er det jo fargen, sier en annen, – en hvit fjellrev vil jo bli sett i en brun skog dersom snøen smelter, og da er den et mye lettere bytte for andre rovdyr. Wenche spør hva elevene syns om oppgaven. En elev svarer at den var fin og at det er fint å lære om ulike dyr. Lærer Rita legger til: – I forhold til filmen så er denne oppgaven mer nyansert, den viser at ting ikke er svart eller hvitt. Det er viktig å forstå at virkeligheten sjelden er det.

Deretter går elevene i gang med del 3 som handler om hvilke tiltak vi kan gjøre i omstillinga til lavutslippssamfunnet. Noen oppgaver løser elevene lett, mens en oppgave der elevene skal sortere hvor store CO2-utslipp forskjellige matvarer gir på veien fra produksjonssted til tallerken skaper mer hodebry. Her er det mange faktorer som spiller inn, sånn som produksjonsmetode og transport. Likevel er det flere av elevene som nevner den oppgaven som den mest lærerike. En elev sier: – Jeg kunne en del fra før, men mest litt fra hele verden. Nå kan jeg mye om hva som skjer i Norge også, med norske arter. Og dette med CO2-utslipp fra ulike matvarer, det var kanskje det som gjorde størst inntrykk.

Programmet avsluttes med at elevene skal lage teksten i en tegneserie der tre ungdommer skal komme med forslag på hva de skal gjøre for å kutte CO2-utslippene sine. Tegneserien er på papir, og elevene henger opp sine forslag på veggen. Alle stemmer deretter på den tegneserien som de synes har de beste forslagene.

Utprøving av nytt Viten-program om klima på Oppsal skole Foto: Majken Korsager – Hva syns dere om å lage tegneserie og ha avstemming? spør Wenche. – Det var morsomt! svarer flere elever.
– Det var deilig ikke bare å jobbe på pc-en.
– Og spennende å se hva andre tenkte.
– Og så litt gøy med konkurranse!
Elevene er enige om at økta i dag har vært lærerik og morsom. Om undervisningsopplegget har samme effekt på alle elever vites ikke. Oppfordringen får bli: Prøv selv! Viten-programmet om klima lanseres på Naturfagkonferansen 17. oktober.