Nyhet

DEBATT: Mer varme i læreplanens overordnete del!

Selv om det er mange bra enkeltmomenter i dokumentet, savner jeg det overbyggende, det visjonære, skriver tidligere leder ved Naturfagsenteret Anders Isnes i dette debattinnlegget.

Norske læreplaner skal fornyes. Overordnet del er grunnlaget for de fagspesifikke læreplanene, og høringsfristen er akkurat gått ut. La meg innledningsvis si at gjennom et langt yrkesliv har jeg sett en rekke læreplaner komme og gå, de blir alltid heftig diskutert, og uansett utfall av diskusjonene fungerer de på sett og vis i skolen uansett.

Det står mye bra i dette høringsutkastet også, så det er ikke Overordnet del generelt jeg tillater meg å kritisere.

Det vil si, egentlig er det akkurat det jeg gjør. For selv om det er mange bra enkeltmomenter i dokumentet, savner jeg det overbyggende, det visjonære: hvor er det vi vil hen med denne læreplanen? Hvert år begynner rundt et halvt hundre tusen norske mennesker på skolen – hvilke ben ønsker vi at disse menneskene skal ha å stå på når de skal ut i yrkesliv eller studier om femten år?

Dagens generelle del, den avtroppende så å si, er delt inn i syv mennesketyper, hvorav den syvende og siste har overskriften «Det integrerte mennesket». Den oppsummerer og knytter sammen de seks foregående kapitlene. At påtroppende overordnet del har en annen tilnærming enn forgjengeren, lever jeg godt med. Det er den overordnete oppsummeringen og det overordnete blikket jeg savner.

Daværende utdanningsminister Gudmund Hernes’ penn ga prosaen i Reform 94 en eleganse som det vil være urettferdig å forvente av påfølgende læreplaner. Men språket i det foreliggende forslaget opplever jeg som kjølig og byråkratisk.

Skolen skal, skolen skal, skolen skal, gjentas det i avsnitt etter avsnitt. 33 ganger får vi vite hva skolen skal. Alle vi som har hatt gleden å oppdra barn, vet at det er en god del ting man «skal», og at det er helt i orden. Men vi vet også at en god oppfostring omfatter mer enn «skal», og det savner jeg her. Hvor er varmen? Hvor er kjærligheten?

Stilen i dette høringsutkastet kan tidvis minne om en oppskriftsbok, men man tager ikke et barn slik man tager en høne. Målet med dagens skole bør ikke være å forme elevene. Dagens skole skal støtte og oppmuntre elevene til å forme seg selv til de menneskene de ønsker å bli gjennom å oppdage og utforske verden, og gjerne utfordre den også.

Jeg har som sagt intet ønske om å svartmale situasjonen, og vet jo av erfaring at den læreplanen som blir utskjelt i dag, vil bli gjenstand for nostalgisk lengsel om tjue år. Det går seg nok til denne gangen også. Men jeg er også ganske sikker på at mange av de som står bak dette høringsutkastet, selv har barn i skolealder. Jeg kunne ønske at de av og til hadde sine egne barn i tankene når de arbeidet med teksten, og spurte seg selv: «Er dette den beste mulige beskrivelsen av den skolen jeg vil at mine egne barn skal gå på? Er det slik jeg vil at de skal ha det?»

Kanskje vi da får litt mer varme i læreplanen. Lykke til med det videre arbeidet!

Dette debattinnlegget ble trykket i Vårt Lands papirutgave mandag 3. juli 2017.