Nyhet

DEBATT: Riktig diagnose, feil medisin

I debatten etter Kristin Skogen Lunds utspill om realfag versus humaniora, er det et viktig poeng som blir oversett av alle: det er for sent å sette inn tiltak på universitetsnivå.

Merethe Frøyland (Foto: Yngve Vogt, Apollon/UiO) og Hilde Færevik (Foto: Nasjonalt senter for realfagsrekruttering) Merethe Frøyland (Foto: Yngve Vogt, Apollon/UiO) og Hilde Færevik (Foto: Nasjonalt senter for realfagsrekruttering)

Diskusjonen om fordelingen av studieplasser mellom realfag og humaniora skal vi ikke blande oss inn i, og den er vel også langt på vei avsluttet. Poenget vi savner, er dette: det hjelper ikke hvor mange studieplasser som opprettes, de må fylles av studenter også.

Elever som kommer ut av videregående, har allerede bak seg tre år med programfag. De er unge voksne, med verdier og interesser som i stor grad vil følge dem resten av livet. Det er dette som er grunnlaget for studievalget deres.

Det ikke er mangel på interesse for naturfag blant unge som er hovedproblemet. For at de skal se dette som en mulig karrierevei for seg selv, må de oppleve at naturfaget er håndterbart og forståelig. Motivasjon for videre naturfaglig utdanning krever at elevene opplever både interesse og mestringsfølelse.

Brutale funn

De vi ønsker å rekruttere i framtida, må vi altså motivere allerede på barnetrinnet. Og hva gjør Norge der? Forsvinnende lite.

I TIMSS-rapporten som ble lagt fram i desember, sammenlignes antall timer med naturfagundervisning mellom ulike land, og funnene er brutale:

Norske elever på 4. og 5. nivå har i gjennomsnitt 59 timer med naturfag i året. I våre skandinaviske naboland ligger timetallet rundt 80. Det internasjonale gjennomsnittet er 76.

Mye god naturfagundervisning

Men kanskje vi tar det inn igjen senere? Ja, det kan du tro. På 8. og 9. nivå er tallet for norske elever økt til 81 – mot 159 årlige naturfagtimer internasjonalt. Nesten nøyaktig det dobbelte.

Uten nyanser er ikke disse tallene. Kvantiteten er ikke avgjørende alene, hva timene fylles med har også mye å si. Så når norske elever pent plasserer seg sånn mist på treet på tross av de få naturfagtimene de har, er det nærliggende å tro at det begås mye god naturfagundervisning i norske klasserom.

Men det gir oss ingen laurbær å hvile på. Vi deler Kristin Skogen Lunds oppfatning om at vi trenger flere realister i framtidas arbeidsliv, men tiltakene må settes inn mye tidligere enn på universitetsnivå. Det er for seint å tenke på prevensjon når man ligger på fødestua, for å si det sånn.

Fremtidens problemløsere

Så i stedet for å diskutere studieplasser, ønsker vi en diskusjon om timefordeling i grunnskolen. Vi får en mulighet når det nå skal lages nye læreplaner.

Ikke bare får vi muligheten til å utvide tallet naturfagtimer. Men Stortinget ønsker også folkehelse og livsmestring, demokrati og medborgerskap og bærekraftig utvikling som tre tverrfaglige satsingsområder i de nye læreplanene. Naturfagene er viktige i alle tre, og det bør uttrykkes eksplisitt i læreplanene.

Fremtidens problemløsere må kunne tenke tverrfaglig. Kjemi, biologi, fysikk, geofag og teknologi er sentrale for å kunne løse de store samfunnsutfordringene som kommer.

Dette debattinnlegget er også publisert på dagbladet.no